Refleksjon...

Hva er det DU ser i speilet...?

Ser du fortiden? Ser du fremtiden?
Ser du sorg? Ser du glede?
Ser du en person eller ett "skall"?
Ser du ett ansikt eller ser du en "maske"?

Hva ser du når du ser deg selv i speilet?

Ser du rynker eller ser du spor etter ett langt liv?
Ser du sinne eller godhet?
Ser du skuffelse og fordømmelse, eller ser du åpenhet og aksept?
Ser du tårer eller ser du smil?

HVEM er det du ser?

Kaffe

Lykke for meg er gode venner og kaffeslabberas.Om det er i en park på ett teppe,med thermos i solen eller om man samles rundt ett bord spiller ingen rolle.
Skravling,kortspill,filmtitting eller kun det å bare eksistere med hverandre.

Mitt hjem er mitt fristed,og mitt fristed er også mine gode venners fristed.Her kan en komme for å slappe av,lette sitt hjerte,og her er alltid en støttende skulder å gråte på.

Hos meg er en venn alltid velkommen.

"Hei"

Hei, sier du, og som på ett blunk kjenner jeg at jeg blir glad. Jeg har ikke sett deg på evigheter...

På hver vår kant forandrer livene våre seg, men likevel er det som om ingen tid har gått oss forbi. Jeg smiler, du smiler, vi kan le av alle de rare tingene vi har opplevd , alle de gale menneskene vi har møtt opp igjennom, sammen og alene. Vi kan mimre om gode dager men vi kan også prate om de dagene som ikke er fullt så gode. 
Du ler av meg når jeg forteller om mitt liv fordi jeg har en helt annen verden enn deg på mange måter. Vi deler nesten ikke samme interesser what-so-ever, du ler og kaller meg metal-jente når du hører mine historier fra festivalene jeg har vært på og jobbet på, mens du kan fortelle meg om dine musikkinteresser og jeg kan tenke stille for meg selv ; "dette her har ikke jeg filla peil på". Samtidig har du lært meg så utrolig mye, både om trening og kosthold. De gangene du har lidenskapelig har snakket om det som interesserer deg aller mest, så har jeg fulgt med. 

Jeg lar deg mobbe meg fordi du kjenner meg, kjenner reaksjonsmønstret mitt og du leser meg som en åpen bok. Du kjenner faktisk meg som den jeg er. Du kan skule litt små stressa på meg om jeg blir sint, for du kjenner sinnet mitt, men du kan smile og glede deg masse på mine vegne når jeg snakker med min litt barnslige entusiasme og glede. 
Skravla går så lett mellom oss, tid og sted kan bare forsvinne fordi vi alltid har så mye å si, så mye å fortelle, så mye å diskutere.

Jeg gleder meg til neste gang vi møtes. Jeg er glad for å kunne kalle deg min venn! 

 

Du...

I går skulle vi ha feiret din 37 års dag.Jeg skulle mobbet deg vennskapelig for at du nærmet deg 40.Du skulle ha ertet meg med at jeg snart blir 30.
Vi skulle le av det,som vi lo av så mange ting,og kanskje jeg hadde fått en av de gode klemmene bare du kunne gi.Du skulle se på meg og smile ett av dine fineste smil...

Sånn ble det ikke.Du ble bare 32 år før du ikke ville mer...

Det er så mye jeg vil si,det er så mye jeg vil fortelle,så mye jeg ville du skulle oppleve. Vil vise deg at livet ikke er så værst når alt kommer til alt.

Innerst inne håper jeg at du følger meg på min reise,ser hvor jeg er på vei og at du,hvor du enn er ,passer på meg <3

Dine ord er for alltid med meg,tatovert på meg;

love...hope...faith


Aldri gi opp håpet om at ting blir bedre, for det gjør de. Aldri gi opp troen på deg selv og det du er verdt, for du er verdt så mye mer enn du selv vet, og aldri gi opp kjærligheten til deg selv og til de rundt deg som vil deg vel.

Å danse rundt på stuegulvet...

Noen dager er bare bedre en alle andre. Om det var fordi sola titta frem i dag eller om det var at jeg var oppe og uthvilt selvom kjeve-trollene ikke helt gidder å slutte å hamre, aner jeg ikke. Men jeg våkna opp i dag og var bare rett og slett kjempe glad!
Har fått meg en skikkelig "Hæppi" -sang med noe så teit no som Pharell Williams med Happy så den har gått på repeat sikkert 40 ganger allerede. Danset rundt fra kjøkkenet, gjennom stua og til gangen...og måtte ta meg sammen for ikke å stå å danse på svalgangen med kaffekoppen i hånda.

Kanskje det er våryrheten som sakte men sikkert kryper seg inn under huden min eller bare at jeg rett og slett er glad? Ikke vet jeg, og det bryr meg ikke. Verden er bare ett fint sted å være!

Smil a folkes, jeg skal fortsette dansen min på stuegulvet litt til! 
GOD HELG!

-M-

 

You and me against the world!

Når mørket senker seg og stillheten er det som råder,det er da stemmene kommer tilbake.De sniker seg sakte men sikkert ut av veggene når mørket kaster skygger i hver krik og krok. Det er da man går seg bort.

Man kan være så "sosial" man bare vil,men når de grønne prikkene blir færre og færre på facebookchatten,når schrollingen av feeden på twitter blir kortere og kortere...er da man innser at man er alene.

Minnene om gode tider,gode samtaler ansikt til ansikt,smil og latter, holder mørket borte kun en gitt tid. Så er ensomheten tilbake og man går seg bort igjen...

Du gikk deg bort.Mørket omfavnet deg og du forstod ikke lenger hvor du var...
På ett annet sted i mørket var jeg,like forvirra,like redd og alene.

Ett sted på samme sti fant du meg.Du fulgte sporene mine, og med første setningen fant jeg også deg.
Du er mitt lys,og jeg håper jeg er ditt.

Det er "you and me against the world"!

Sammen er vi sterke,sammen kan vi igjen finne lys!

Life gives you lemons, make lemonade!

Når du ser på en solgul og fin sitron, er den veldig innbydende. Tenk etter fra du var liten og så for deg at sitronen måtte være like søt som appelsiner. De ligner jo!
Men i det du setter tenna i en skive, er den sur som bare det. Munnen snurper seg sammen og det eneste du tenker på er å spytte den fortere enn svint ut igjen. Det er jo ikke akkurat den smaken du forventa deg. Du biir kjempe skuffet og hiver hele greia i søpla.

Livet vil alltid gi deg en sitron eller to. Du skal jo føle at du lever! Derimot serverer livet deg også innimellom en kasse eller ti, og du ønsker at livet kan gå og ta seg en muggen bolle!
I det øyeblikket der, da du føler at det der var jævlig dårlig gjort, ting er blodig urettferdig og alt det der, det er da du skal sette deg ned med google og gode venner for å finne en jævla god oppskrift på lemonade.

Hvorfor lemonade?
Altså, i alle amerikanske filmer så drikker de litersvis med det, de blir servert det i stort sett alle sosiale settinger, så man må da bli god på å lage den drikken til slutt?? Hvis ikke kunne jo like så godt livet servert deg en kasse med appelsiner i stedet, slik at du kunne laget deg flere liter med ferskpressa appelsinjuice? Livet gjør altså ikke det, det er bare å glemme. Hadde vært litt for enkelt...
Gode vennre er alltid godt å ha, for man trenger hjelp når man får ti kasser sitroner levert på døra. De kan hjelpe deg å bære, hjelpe til å sukre og ikke minst hjelpe til med hele prosessen. Det er jo det gode venner er til for!

Livet mitt har gitt meg mer enn en kasse med de derre gule greiene. Det har vært masse prøving å feiling, for fytti katta å mange liter jeg har måttet helle ut i vasken. Har vurdert å gi opp mang en gang. Nedtur på nedtur, men nå ser det ut til at det går riktig vei. Sist batch ble litt sur men føler litt mer sødme nå vil hjelpe og at jeg nå er virkelig på rett vei.

Satser på at 2014 blir året der jeg kommer til å lage verdens beste lemonade!

Godt nytt år folkens!

Julestemning kanskje...?

Hei fininger!

Julestemninga blei litt mer amputert i år en ellers, men for meg betyr det bare å brette opp armene og forsøke å lage litt i stedet, så julegavene i år ble fantasifullt nok til hjemmelaget. Møtte Dorthe etter jobb og for å forsikre meg om at jeg skulle ha for forsøket, ble det "julegrøten" til Toro tilbredt i mikro. Husmorevnene mine strekker ikke helt til å lage det helt fra bunnen av...

 

Da det var delvis inntatt, startet vi med havrekjeks ala moi!

Hansker hadde vi ikke hørt om, så håndvask og neglebørste var til god hjelp etterpå.

Så ble det sjakkruter, da Dorthe hadde gjort god research før på dagen og plukket oppskrifter fra nett...i tillegg testa ut ett par dagen i forveien.

Obligatorisk rot på kjøkkenbenken!

...mens serinakakene stekte i ovnen fant vi ut at...

...vi burde ha lagd pittelitt mindre boller. Dsv kulen til venstre var det vi endte opp med tilslutt etter første "katastrofe".

Deretter ble det marengs, eller "pikekyss" som de ogås kalles. Rosa, hvite og grønne..må ha mer grønn konditorfarge i neste år!

De blei fine da!...spesielt siden det var min første gang å lage det i det hele tatt...

ûberkonsentrert meg...selfølgelig måtte det "dokumenteres"!

og kom på sånn typ halv 11 at vi kanskje skal sette de marengsene i ovnen...jeg dro hjem ved midnatt som søte små prinsesser skal, og lot Dorthe ta resten ;)


Updates fra 2013...del en av mange! (jan-juli)

 

Hei folkens!

Nå i 2013 ble jeg veldig stille, ikke meninga men dere forstår etterhvert ;)

 

2013 startet med vinterfest på jobben! Ny kjole og hard jobbing mot å komme ned på ett kg-mål jeg hadde satt meg.

Fikk endelig kjøpt meg ski, så jeg og Geir Johan ble faste turkamerater en gang per uke. Sognsvann - Ullevåsæter - Frognerseteren.

Opplevde at en bil tok fyr i garasjen i det jeg var på date med en fra twitter...

...og kunne ikke sove hjemme den natta....

1. mars flytta jeg ut fra gutta boys og inn i ny leilighet sammen med Bodil. Vi hadde masse planer for fremtiden men...

Twitterdaten gikk bra og plutselig var ikke jeg singel lenger...

Volbeat kom ut med nytt album og som den fangirl jeg er, så måtte jeg jo ha det albumet.

I mai lekte jeg nålepute av diverse grunner...

...og gjorde megatabben alle jenter skal igjennom; kjøp av nye sko rett før 17.mai...


Feira 17. mai med boblefrokost og øl på Rock In med nye venner og venneparet Yvonne og Gaute som ble sammen rett etter oss.


Måtte leke enda mer nålepute da lillebror ble innlagt med tuberkulose etter å ha blitt smittet i Oslo, og har opplevd sykehusnorge på sitt beste og verste...

Fikk en finfin start på forsommeren og ble tilbragt i park :)

Ble introdusert for foreldrene til Morten, og resten av familien.

Hatt med kidsa til Morten på besøk til foreldra og bare nytt sol og sommer i Østfold.

Reist på min aller første kjæreste-tur, i regi av Mortens mammas 60-årslag på Kreta. Litt heldige med leiligheten vi fikk kan man si...

Nytt sol, sand og øl på stranda på Kreta.

Blitt introdusert for Ouzo og Raki og kommer garantert ALDRI til å drikke det noen gang igjen....!

Det sies at søvn er den beste medisinen....

Kaffekoppen står varm og velduftende ved siden av pc-skjermen, mens hun sakte men sikkert prøver å komme seg igjennom den "kjemske hangoveren" som Zopiclone gir henne.
Føler seg ikke direkte uthvilt, men tenker i sitt stille sinn at etter kun en hel natts søvn på over 14 dager, så er ikke det så rart.

Når ble verden så slem...?

Når hun tenker tilbake så begynte alt å rakne helt tilbake fra hun var liten. Hun er blitt fortalt at hun stod hylende i en liten sprinkelseng med full bleie da de kom og hentet henne. En liten fighter som ikke hadde verdens beste start på livet, men forhåpentligvis ville de gi henne ett bedre liv.
Hun ble en kamp hennes mor absolutt skulle vinne, uansett, og med alle mulige midler, så starten av livet ble en mental drakamp mellom mor, barn og systemet. Beklageligvis vant mor og det ble bestemt at hun skulle overføres tilbake.

Ingen tenkte på hvilke konsekvenser det ville få...hadde de det ville de aldri sluttet å kjempe...

Det var ingen som tenkte på at en 12 åring ikke skulle ta hele ansvaret for seg selv. Intet barn skulle måtte passe på at hun hadde mat til niste og følge med på timeplanen for å vite om hun hadde husket å ta med seg gymtøy. Ettersom årene gikk ble det mer og mer ansvar, mens morens kjæreste lå på sofan og kritiserte alt hun gjorde. Ingen ting var bra nok, og tilslutt får hun høre at hun er mindre verdt enn damene som går på "strøket". Det hjelper da ikke å flytte til ett sted man ender opp som mobbeoffer med anonyme pakker på døra som inneholder lapper med "dra deg tilbake dit du kom fra", "hore" og "ingen liker deg her".

Hvorfor meg..?

Med en selvtillit nesten i dass begynner ett liv på nytt på ny skole og heldigvis uten morens tidligere kjæreste, men med nesten hovedansvaret for sin lillebror og en mor som pleier sine sosialenettverk og jobber i stedet for å ta seg av sine to barn, blir hun mer og mer isolert. Når namsmannen står på døra for endte gang og skal skifte lås i døra, går hun selv tilbake til "systemet" og ber de om å ta henne vekk. Hun blir flyttet tilbake til der hun hadde barndomsårene, men det er umulig for en som aldri fikk lov til å være tenåring å tillate seg selv å få lov å være barn igjen, så sommeren før hun fylte 18 flyttet hun for seg selv.
Samtidig som hun flytter for seg selv, velger "systemet" å ta over omsorgen for hennes lillebror og nok en gang blir hun en del av en kamp mot "systemet". Dette bærer karakterer og fravær det siste året preg av, men hun klarer å fullføre som eneste i sin vennegjeng.

Med fullført videregående og ett nylig inngått samboerskap går hun på med nytt mot. Tenker at ingen skal klare å stoppe henne, men med en mor som stadig havner i økonomisk trøbbel og bruker det at hun ikke ønsker at lillbror skal bli skadelidende, så ender hun opp i en ond sirkel. Den dårlige samvittigheten tar overtaket og skal få lov til å ha det taket over henne i over ti år.
Sier hun nei i en slik situasjon, kommer samvittigheten tilbake samtidig med at beskyldningene om at det er hennes feil at lillbror havnet i samme system som hun selv, og at alle klandrer henne for det. Resignasjon blir en del av hverdagen.

Samtidig med å gå rundt og rundt i den onde sirkelen, så forsøker hun å begynne på høgskole og bli noe. Men når en foreleser tråkker på henne, samboeren drar i militæret og hun dermed blir sittende med alt av utgifter på studielånsutbetaling, så ga hun tilslutt opp. Skaffet seg en jobb, gjorde det slutt med samboeren og møtte en utrolig fin fyr. Den fine fyren viste seg å ha en del psyiske problemer som etterhvert meldte seg, men allikevel så hjalp han henne til å forsøke å ta ett oppgjør med seg selv og komme seg ut av den sirkelen som omsluttet henne.
Da det ble slutt fortsatte hun å kverne på tankene han hadde satt i henne.

Aldri gi opp håpet om at ting blir bedre, for det gjør de. Aldri gi opp troen på deg selv og det du er verdt, for du er verdt så mye mer enn du selv vet, og aldri gi opp kjærligheten til deg selv og til de rundt deg som vil deg vel.

En fighter blir hun kalt, får alltid kred for at hun er den sterke, kommer med nyttige råd og som hjelper de fleste ut av vanskelige situasjoner. Det er hun som står med bena godt plantet på jorda, ikke lar noen pille henne på nesa.

Så en dag...

Så en dag innser at hun sitter dårlig i det selv. Postkassa flommer over av regninger og inkasso fordi hun var naiv og godtroende, For første gang forstår hun er det ikke noen andre som kan hjelpe henne enn hun selv. Hun er alene, like alene som den dagen hun ble hentet av "systemet". Verden rundt går som den alltid har gjort mens hun ligger hjemme i mørket og stirrer i taket eller sover. Vil ikke møte folk, orker ikke. Ønsker ikke å se alle de glade ansiktene, de som har det bra...

Sånn går dagene, ukene og månedene...

Når mørket var på sitt verste kom stemmen som sier at "hvorfor avslutter du ikke alt, så slipper du unna av alt det vonde?" tilbake, men av en eller annen grunn kommer en kraft i henne frem og hun nekter. Nekter å gi etter for stemmen og åpner det første av mange brev. Neste dag går med til telefoner, forhandlinger, oppturer og noen nedturer, men hun er på vei. På vei ut og opp i lyset igjen...

Hvordan klarte mørket å få tak igjen..?

Ja, hvordan ble ting så forbaska mørkt igjen, sier hun til seg selv i det telefonen ringer. Titter skrått ned på den og ser bildet som kommer opp...vil ikke ta den, men hun vet hva som skjer om hun ikke gjør det. Hun orker ikke flere fighter over småting. Forbanner seg selv over at hun har resignert. Løgner er blitt avslørt av sannheter, og flere og flere tråder nøstes sakte men sikkert opp. Hjertet gjør vondt, hodet lever sitt eget liv. Hun er tom....hun er blitt ett skall der hun bare eksisterer. Stemmen er tilbake...

"avslutt bare alt,det er grenser for hvor mye ett menneske skal tåle...har du ikke kjempet nok nå...?"

 

Som sand mellom fingrene...

Du faller fra meg som sand mellom fingrene...synger Gabrielle på Spotify, mens hun sitter stille i ett hjørne av en sofa.

Hun har sittet stille på samme plass en god stund, men hvor mye tid som har gått vet hun ikke. Hun registrerer bare at vårsola har snart gått og lagt seg og det rosa skjæret på himmelen er kommet frem i det hun krabber seg ut av sitt sorte hull og gløtter ut av vinduet. Det har visst blitt kveld...
Tingene hennes er over alt, men hun er ikke hjemme. Bagen hennes står midt på gulvet, tom med ett gapende hull som ber henne om å fylle seg.

Hva skjedde?

Spørsmålet er blitt stilt om og om igjen de siste timene (tydeligivs, i og med at solen var oppe sist hun så ut av vinduet). Hun ser på bagen i det hun går forbi den, hun må på do. Når hun egentlig måtte det husker hun heller ikke, siste minnet som er der er han som går ut døra...

Når kom jeg dit at jeg hentet bagen, tenker hun mens hun fortsatt sitter på toalettet. Hun kle på seg og vasker hendene, før hun på automatikk pakker sminken og toalettsakene ned i toalettmappen. En etter en, til badehylla er tom for alle feminine produkter. Så tørker hun over hyllene, som for å skjule alle spor etter seg selv.
Med toalettmappen i den ene hånda og hårsprayflasken i den andre, åpner hun døra til badet med albuen og går ut. Hvorfor hun faktisk lukket døra når hun var alene, får henne til å himle med øynene. Jeg er jo alene...

Toalettmappen blir plassert ved siden av bagen. I ett "klart" øyeblikk kommer hun på at det er andre ting som trenger plassen først, og som i transe går hun rundt og tømmer alle skuffer, alle hyller og skapene for ting. Hennes ting.
Når hun tilslutt stopper opp ett øyeblikk, ser hun kleshaugen som har vokst på sofaen. Hvordan har jeg klart å få med meg såå mye ting, på så kort tid?!?
Systematisk brettes klærne og legges ned i bagens åpne hull, og tilslutt er det ikke mer plass og bagen lukkes. Hun titter rundt seg igjen for å forsikre seg om at alt er pakket ned. Tar en siste "runde" som for å forsikre seg at det ikke er noe hun har glemt. Følelsen av å ikke ville tilbake sitter godt i, vil være ferdig når døra lukkes bak henne.

Hun forsikrer seg om at alt er med nok en gang før hun tar på seg skoene og jakken. Ser seg selv i speilet i gangen og hun kjenner ikke igjen personen hun ser. Hvem er du? Når ble dette meg?
Øynene som før var fulle av liv og glede, stirrer tomt tilbake fra speilet. Gløden som var der sist hun så i det er borte.

Når kom forandringen?


 

Bit for bit...

Dere blir borte, en etter en har dere sakte men sikkert blitt borte...biter av noe som ikke blir helt igjen...
Hver gang jeg åpner døren og muren er brutt ned bit for bit, kommer det en hammer ut av mørket. En hammer som knuser det som allerede var limt så godt det var mulig...

Enda en gang må bitene samles. Pusles sammen som ett større og større puslespill. Ett puslespill som snart ikke lenger går an å legges ferdig...det mangler for mange biter til at det blir ett fullstendig bilde.

Jeg vet hvor dere blir av, jeg vet hvor dere er blitt av på veien, men jeg har har ikke energi til å gå tilbake å hente dere...og det er ingen andre som vet hvor de er. De hvite stenene som viste veien til dere, blir mer og mer lik gråsten for hver dag som går.
Jeg har la opp en sti, ett kart, men det er ingen som har klart å løse gåten som gjør at man finner veien. Nøkkelen er så åpenlys hvor ligger, men dere klarer ikke finne den...

Det er ingen som har klart å samle bitene tilbake.

Lim de sammen en etter en til det er helt igjen...men det går ikke. Den ene ligger nedgravd med deg, og vil for alltid bli der.
Hammeren kommer gang på gang, men når skal jeg klare å forbrede meg nok på at den kommer...?
 

Hyttetur og andre morsomheter

Hev meg på "trenden" og leste igjennom alle tre Fifty Shades-bøkene på en ukes tid. Litt for mye fritid og litt lite sosialt liv den uka gjorde at de ble fort lest ut. Summa summarum; BDSM light-porno i litteratur form, med en liten dæsj Twilight-historie oppi det hele. 

Dro så på hyttetur med mine to eldste søsken på Lifjell. Vi var endelig blitt så voksne at det var greit, og at det passet seg sånn...neida..vi har bare aldri spurt før :)

Årets første SNØ!

...og i kjent stil ble jeg "kokken" ;)

Hytteturer er fantastisk, og hadde glemt hvor deilig det var å sitte foran peisen med en god bok, og bare høre på at det knitrer i peisen. 
Søstern bor rett i nærheten av hytta, så vi stakk liksågodt en tur dit for å se hvor hun hadde flyttet. 

Dette er eldste lillebror! 

Siden sist har jeg også: Sett mye til Milo og Lucy :)

...blitt krøllet håret på, sminket og "kledd opp", så ingen på festen kjente meg igjen med en gang...

...fått servert nydelige hjemmelagde cupcakes av søteste Maiken :)

og drukket flaskevis av Cava og Prosecco før vi endte en snartur på John`s...

Stikkord:

Sushi, familiebursdag og etc i September

Hei dere.

Oppdateringene går i rykk og napp her...kommer mye an på hva jeg holder på med. Det er ikke like enkelt å få satt seg ned for å oppdatere, spesielt siden min lille bebis har blitt så treg og må på reparasjon , "klageklageklageendamer" på Blogg.no-appen som alltid kræsjer og glemmer alt jeg har gjort om det kommer ett varsel...Pliiiis fix it!

Men i hvertfall...
Dagen etter at jeg frivillig løp,gikk,jogga opp til Tryvannstårnet våkna jeg opp med det som da føltes ut som verdens verste gangsperre, og fant jeg ut at jeg virkelig skulle unne meg no skikkelig digg som trøst....

Endte opp med Sushi (tempura maki) fra Susshi Deluxe i Schweigaardsgate.

Uka etter ble det å ta seg fri for å møte store deler av familien og feire en av mine to mormorers 90-årsdag. Når man er 90, feirer man ikke lenger på etteriddagen, så det ble til at man tok seg en fridag. Hva gjør man ikke for familien? :-)

Mammas eplekake til venstre var digg...og jeg som ikke er kakemenneske....

Eldstemann måtte på skolen, og lille Stine fikk tante Marte helt for seg selv ;)

Høsten kom fort den også, lurer på om vi i det hele tatt hadde mer enn ett par uker sommer i hele år jeg...?
Flere som lurer på det samme??
Høsten kommer med masse fine farger den, men jeg har enda ikke helt klart å like kulde, snø og vinter helt enda.

Fint, men alt for kaldt..!

Men så ble det helg igjen og Dorthe var kommet seg hjem fra jobb, det endte opp med bobler og en "fuktig kveld".

...mmmm...Prosecco

Droppa shot`ene og gikk direkte på vann og drinkmiksing!

...og som om ikke det var nok, så var jeg med på Oktoberfest uken etter sammen med Cec & Maiken.

Cec :)

Dagen etter "feiret" jeg og mamma min bursdag på nytt ved å "cashe inn" bursdagsgaven min: en ballettforestilling i Operaen. Supre plasser og forestillingen var magisk!

"Multiplicity / Forms of Silence and Emptiness av Nacho Duato ❤


Ettersom det ikke er lov å ta bilder under selve forestillingen, så er dette bildet tatt fra Den Norske Operas egen side.

Den går ikke lenger nå, men her er beskrivelsen som ligger ute på nettsidene:


Multipliplicity, Forms of Silence and Emptiness er den anerkjente koreografen Nacho Duatos hyllest til Bach, og en koreografisk refleksjon over komponistens musikk og liv. Duato har oversatt de barokke komposisjonene - deriblant utdrag fra Brandenburger-konsertene, orgelkonsertene og sonatene for fiolin og cello - til sitt rike, flytende og gripende dansespråk. Her er humor, energi og mystikk. I sentrum står komponisten og hendelser i hans liv.

Jeg elsket den!

Og siden da....

 

.... har jeg møtt Cecilie, Karina og Martin på Ryes for ett par glass bobler, før jeg fikk låne kjæresten til Cec for en kveld for å....

...se Seigmen, live på Sentrum Scene 21.09.12.

Hæla i taket, tenna i tapeten!

Har også vært på Mono og endelig testet burgeren der med en jeg trodde kunne bli en ny kompis. Hyggelig kveld men slik gikk det altså ikke...

En fredag ble jeg bestukket med denne for å hjelpe en selger i det jeg skulle hjem... og jada...jeg er ikke så vanskelig å be ;)

blåbærmuffin!

...Jada!

Oslos bratteste ble utført det. Jeg grude meg som bare det siste uka føre...gikk igjennom hvorfor jeg hadde meldt meg på det i første omgang.

Stolt gjeng som representerte jobben min, til og med Adm.dir var med!

Passe sliten på vei mot toppen...

...hadde en gang hvite joggesko...

Løypa var ekstremt gjørmete...det regna jo nesten tre dager i strekk før løpet. Parkeringen var på toppen av bakken, noe som tilsa at vi faktisk måtte ned den helv* bakken før man kunne gå den opp. Min gruppe skulle starte kl12, og vi beregnet god tid...men den gang ei...
Da vi kom ned var klokka allerede 11:53, og dermed var det bare å stille seg opp på startstreken for å begynne på bakken opp igjen... Den var beintøff....men jeg fullførte!

Senere på ettermiddagen møttes vi først hos en av oss for noen øl og finne ut av tidene våre, før vi dro ned til Olivia i Hegdehaugsveien og hadde bankett der.

Fine og spreke Anfla og Jenny :)

Skulle tro at man holdt ut litte granne, men den gang ei...jeg dro hjem rund kl 23, og våknet opp dagen etter til verdens verste gangsperre....

-M-


Stikkord:

Blogg.no app som kræsjer til stadig og endelig ny oppdatering!

Hei folkens!

Blogg.no- appen kræsjer stadig vekk...er midt i ett innlegg og så plinger det på tlf og borte er absolutt alt (uten bakcup), noe som er veldig frustrerende. Men nå er jeg da tilbake ..enn så lenge!

Etter tatoveringen var tatt og Bodil ankom, så var det en litt lei seg N. Han hadde jo ikke sett noe særlig til meg, så han lurte på om han kunen få lov å være hjemme fra barnehagen sammen med Bodil og meg dagen etter.
Vi sier ikke nei til det og storkoste oss med en 4 åring, mens pappa var nede på hjemmekontoret og mr var avgårde i begravelse sammen med "knirken".

Fine søsken, og stolt storebror :)

...og fikk endelig bursdagsgaven min av Sverre; ett nydelig egenkomponert dikt som nå henger på veggen min.

Til en venn....

Har for 3 gang i mitt liv lagd fårikål alene uten hjelp...og ble veldig god! I følge matprat var dette nok til 5 porsjoner...dengang ei...det holdt til tre...

Høst = fårikål

Mormors 70års dag måtte feires, og det i Sigdal av alle plasser...her kom jeg i kremvit 60-talls blondekjole med pumps og vi var plutselig på fjellet...?

Hipp Hurra for Mormor :D

Etter at Geir hadde snakket om at han hadde sett 4 sesonger av Sons of Anarchy på bare noen uker, så ble jeg endelig frista til å se ferdig seson 4, og det angrer jeg ikke på! Akkurat i det jeg var ferdig med sesong 4 startet sesong fem i USA og streaming av episodene fungerte!

*siklesikle*

Siden sist har jeg også vært på Sognsvann... Maiken og jeg fant ut at vi skulle gå tur med hundene til Maikens familie rundt akkurat: Sognsvann en tirsdag ettermiddag... Vi kom ca 1/3 del av turløypa før regnet tok oss og det lyna og tordna. Han her likte ikke tordenværet, og nektet plent å gå ut av bilden da vi kom hjem...

Våt, redd oglitt sta hund...

Har også vært på "trøsteshopping"...funnet ut at det hjelper på en dårlig dag...så lenge man har råd til det da...

Bad week = new shoes <3

...Også opplevd meget lokalt regn
...som jeg bare måtte ta bilde av!

 ...regn, ikke regn...

Resultatet!!!

Hei fininger!

Dette ble da resultatet etter over 3 timer under nåla...men så absolutt verdt det!
Superfornøyd, og syns jeg har meget god smak på bursdagsgaver til meg selv.

Den er egentlig i farger, men av hensyn til kopiering, så ønsker jeg ikke å legge ut originalbildet.

Mamma og pappa er ikke spesielt glad i tatoveringer, og selv om jeg nå er voksen, er det aldri gøy å gjøre ting som du vet foreldrene dine ikke helt aksepterer. Men mamma tok dette fint hun...så tydeligvis overrasker jeg ikke så mye lenger :-)

Stikkord:

Bursdagsgave til meg selv fra meg selv og Horten/Tønsbergtur :)

I og med at jeg og eldste lillebror Markus har bursdag med ikke så mange ukenes mellomrom, lagde jeg "bursdagsmiddag" til oss. Fyllt kyllingfilet innsurret i bacon med råstekte poteter. Anders var tilfeldigvis hjemme, og han angret ikke veldig på at han ble hjemme til middag. Han var nemlig ferdig med å spise før jeg hadde rukket å komme halvveis...

...nom nom....

Tirsdag var det film med Geir Johan igjen før han satte nesa si mot Thailand på 14 dagers ferie (kjiiipingen...)

Før jeg, onsdag, satte nesa nedover mot Horten. Torsdag morgen stod vi opp til at det hang en lapp i lysekrona. Lurer på om Kjell Arne ville at Charlotte skulle huske noe i ammetåka??
Det var en grunn til at jeg reiste ned akkurat den dagen, jeg hadde nemlig time hos Rico på Crossover tattoo & art gallery i Tønsberg.
Jeg har alltid vært facinert av tatoveringer, og hadde 4 fra før av før jeg ga meg selv en ny i bursdagsgave. Har forhørt meg lenge om hvilken tattooartist som var best, og valget ble Rico, både fordi jeg har sett noen av kunstverkene hans på venner av meg, pluss at han har en virkelig bra rykte.

...jeg angrer ikke på valget mitt :D

Bodil kom innom på torsdagskvelden og vi to koste oss med lille Zacharias som nå er blitt 7 uker <3 Nå er han endelig blitt skikkelig baby!
Helgen gikk fort med besøk til mamma og pappa igjen på landet, og feiring av Markus sin 22års dag :)

Nå er det ny uke og nye muligheter, og bilde avv tatoveringsreaultatet kommer snart :)

Ett år eldre ble man...

Hei igjen fininger!

Fredagen opprant med sol & regn, men det stoppet ikke noen fra å komme. En etter en kom de, mamma, mormor, onkel, kusine med kjæreste, eldste lillebror og mellomste.I tillegg kom Bodil og Charlotte med lille Zacharias på 5 uker <3

Finingene <3

Fikk ett fantastisk kort av Bodil og Charly, med ett lite hint kanskje om at jeg er eldre enn de...?

Før lørdagen opprant med tapaskveld hos Maiken...

...som skulle vært en rolig spillkveld med tapas &vin til...

...og dermed en mulighet til å sprette min vin som jeg kjøpte i Kroatia, som var knallgod!

...og endte med ett par shotter Jaeger...

..og en heftig bytur i megahøye heler( ...tusen takk for støvlettene Maiken!!!) på Emil & Samuel, før jeg sendte meg selv hjem i taxi kl 02...

...og hadde meget slitne ben dagen etter...

Mandagen tok jeg med meg min søte bursdagsgave på jobb, og her står den fortsatt. ...gnir og ønsker meg noe stadig vekk og kanskje den hjelper??

Kollegaene mine lurte meg og Kari- Anne ganske bra. (Vi ville nemlig ikke ha noen "feiring" av våre bursdager)
Plutselig var alle borte, og vi tenkte, jaja, vi får gå ut å ta oss en luftetur vi da...da sjefen henter oss og sier at vi har gått glipp av ett møte...og på møterommet sitter da alle på teamet og to vinflasker på bordet.

Merkelig hvor mye alkohol man "får" når man har bestemt seg for å virkelig ha en hvit måned....

Søndag ruslet jeg rundt i Oslo og besøkte mitt "gamle" kollektiv, og fant dette på bakken rett ved utgangsdøra. Tenk at dette har jeg oversett i over ett år.... (!)

August gikk så alt for fort...og September har allerede fått kommet seg på en skikkelig kickstart..følg med ;)

Finfin helg på landet og like fin uke :-)

Hei finingene!

Fredag dukket lille Fiji opp for første gang på jobben vår, og for de som lurer er dette sjefens nye hund. En pitteliten Tjekkisk rottehund som bare er så herlig.

Før jeg tok turen tilbake til mamma og pappa på landet <3 Denne gangen var de og miste lillebror(...på 13 år)

..Som er bare blitt pittelitt "bortskjemt" etter at vi andre har forlatt "redet" ;)

...landeidyll <3

og kadde ved bassengkanten med hjemmelagde skoleboller var heller ikke feil!

Før jeg fant ut at jeg skulle overraske vårt nye bursdagbarn på jobben : Kari-Anne med kringle fylt med ost :-)

...og for første gang prøve å lage Skillingsboller helt fra bunnen av, og fikk ett knall resultat!

Dagen etter hadde jeg verdens dårligste treningsøkt... så skuffa over meg selv, men når kroppen sier stopp, så må man bare høre på den...

....den 21. aug får jeg denne fra en kompis som er på Foo Fighters konsert i Belfast <3 Kos å vite at man blir tenkt på, da bandet er ett av favorittene mine.

Så, 23. aug ble jeg ett år eldre og dette ble "feiret" med middag på Yaya`s Majorstua med Cec og Maiken, som igjen hadde kjøpt roser til meg, og ett flaxslodd som jeg i tillegg ant på :D Søtingene!!!

Etter det ble det mye stress med å gjøre klar til dagen etter, for da skulle det bli familiebursdag hos meg :-)

...and back to the real world

Etter en ganske rolig start på første arbeidsuke, var det klart for første kickoff med salgsteamene! Kjempespennende foredrag og all ære til Salgssjefen som hadde laget det opplegget.

Deretter var det båttur ut til en av øyene i Oslofjorden for grilling, leker og sosial mingling.

og som alltid på slike ting: leker....

Sommeridyll <3

Så heldig som jeg var kom Tone på besøk! Hun ville så gjerne på øya og stod i kø på lørdagsmorgen for å se om hun fikk tak i lørdagspass...men nei...
Hun hadde sett at Karpe Diem skulle på Stratos etterpå, så mens de spilte på Øya, gikk vi langs fjorden og hørte på...og hadde oss en kort tur innom Operataket.

Kjapp tur innom Stratos for å sikre oss inngang til kvelden, og en tur innom "mitt sted" Rock in".

Stratos ble ikke noe for meg og Dorthe, da de tydeligvis fyllte opp litt mer enn lovlig i 11. etg og en fungerende heis. Dokø fra ville h* og å gå opp og ned 11 etg er tøft...!!!

Så Dorthe og jeg dro til John Dee og klubbkonseptet: Shadowlove!

...som vi møtte Truls på!

2 Brooklyn lager senere var man i form og morsomme bilder ble til....

alt må jo dokumenteres og hoho...jammen møtte vi ikke snille Magnus å!

Søndagen sa seg selv...og blir forbigått i stillhet. merk: sofa, sofa og tittekassa.... ;)

Denne uka er det ikke så alt for mye på tapeten annet enn at til helgen reiser jeg på besøk til mamma og pappa igjen på landet :D

 

Stikkord:

Back to reality

Hei fininger!

Det blir ofte opplastning av bilder fra telefone før jeg får somla meg til å skrive no, i og med at det å forsøke å blogge fra telefonen og blogg.no - appen syns jeg er mer knotete enn fungerende.
Men før det var back to reality hadde Dorthe prøvd å friste meg til å komme meg hjem fra Larvik med Prosecco og capt. Morgan, så da lørdagen kom satte jeg meg på toget hjem. Møtte Dorthe på Oslo S og dro hjem til grillings med tilhørende kos.

Hun hadde jo vært så snill å handla inn Brooklyn Lager og Brooklyn IPA <3 My Favorites!

Jeg hadde lovt før sommeren å bake kake til vi var tilbake igjen på jobb, så søndag bakte jeg liksågodt flere rundstykker (denne gangen med rosmarin i og perfekte til aioli) og Brownieskake :) Hadde en del kollegaer som sa jeg gjorde dagen deres den dagen med kake! Så første dag på jobb etter ferie ble ikke en blåmandag :-)

Begynt ett nytt og "bedre" liv...neida..men god mat er så mangt, og biff med tomat og fetaostsalat er så digg!!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og så fulgte vi jo litt med på OL...mens man jobbet.

Fant ett nytt og grådig avhengighetsskapende spill: SongPop!!!

Hilst på nabohunden; Missy!!

Funnet sommerminner fra Spania på Rema 1000 :D Verdens beste ferdiglagde aioli!!!!

Hadde enda ett kick på salat, og dermed skinkestek med blomkål og brokkolipurè.

Vært grisemusinnelig til alle som var på Øya, og fikk dermed med meg Dorthe på en kveldstur i nabolaget med musikk fra Øya.

Stikkord:

Aldri mer...

- Hei, sies det litt kjeitete bak meg. - Hadde ikke forventet å se deg her...?

I det jeg snur meg og de siste ordene faller, gjenkjenner jeg stemmen...det er deg...det er du som har klart å få meg til å miste biter av hjertet mitt. Det hjertet jeg aldri helt klarer å lime tilbake til sin "perfekte" stand.
Siden vi møttes har jeg vært glad i deg, det var som om alt i hele kroppen min ville at akkurat du skulle ha det bra. Beskytterinnstinktet slo så inn at jeg der og da nok ville gått gjennom ild og vann for deg om du hadde trengt det.
Du var noe helt annet enn jeg tidligere hadde møtt. Med deg følte jeg at du var ærlig, du viste du at du også kunne være sårbar, men at du også kunne være den sterke om jeg trengte det.
Jeg falt som en dråpe vann fra taket.

En uforventet hendelse gjorde at jeg så en annen side av deg. Du kunne si at du var så takknemlig for at jeg kom inn i livet ditt, at du var glad i meg og holde rundt meg, og i det neste droppet du meg som om jeg ikke betydde noe som helt.
Du sa frivillig fra deg alt i livet for å begynne ett nytt sted, uten å se deg tilbake...

... tilbake stod jeg, med hjertet i hånden og tårene trillende. Du hadde allerede snudd deg og gått videre, uten så mye som å se deg tilbake.

Plutselig kom du tilbake og jeg var reservert. Tenkte ofte på hva intensjonene dine var, men ung og naiv som jeg var så blåste jeg i hva fornuften min sa, og enda en gang satt jeg igjen med tårende trillende i armkroken til en venninne.

Etterhvert forstod jeg at jeg aldri ville bli kvitt deg, du var overalt. I alle jeg møtte, i alle nye jeg ble kjent med, i musikken som jeg elsker over alt på jord, alle de faste stedene mine, og jeg ble ikke kvitt deg samme hvor mye jeg prøvde. Det å gå ut døren ble en kamp, det ble en kamp å eksistere fordi jeg aldri klarte å komme meg videre. 

Derfor dro jeg...

Tiden skulle gå før vi møtte hverandre igjen, og denne gangen var du på "mitt" territorie. Du var på min plass i mitt nye liv!

Jeg ga deg en ny sjanse, og det gikk faktisk bra. Jeg har alltid savnet den gode tonen mellom oss, men jeg turte ikke lenger vise at jeg var sårbar...du var blitt en av de personene jeg ikke ønsker å være sårbare for. Du knuste hjertet mitt så grenseløst den gangen og flere ganger etter det... jeg kunne bare ikke tillate deg å gjøre det igjen.
Jeg hadde gått videre, jeg ville vise deg at jeg hadde gått videre.
Vi var ferdige, vi skulle aldri mer være ett vi i en annen terminologi enn vennskap. 

Jeg prøvde så hardt jeg bare kunne, men med deg så er jeg svak...eller jeg blir svak. Du klarte enda å vekke de gamle følelsene jeg hadde sammen med deg fordi du fikk meg til å føle meg som meg. Du fikk meg til å føle at jeg kunne klare absolutt alt, føle meg så vannvittig bra.
Hele tiden har jeg enten valgt å ikke svare eller bare le det bort når du satte meg ut med dine kommentarer, men innerst inne har jeg tenkt, som alle vi jenter gjør,  mener du det du sier?
Ett sted på veien der tok jeg ett valg. Jeg valgte å stole på deg igjen, valgte å tro på at du faktisk var glad i meg og ville beholde meg nær i livet ditt. Og jeg var klar for å si det til deg.

Den gang ei.

Deja-vu vil mange kalle det. I det ene øyeblikket var du glad i meg og kom til å savne meg masse, men i det neste gjorde du akkurat det du gjorde tidligere. En ny uforventet hendelse og på nytt slapp du alt du hadde og sa fra deg det nye livet du var på vei til å bygge opp. 
Der stod jeg mange mil unna, med tårene trillende, uten noen å støtte meg på. 
Jeg kom meg over det, med enda ett arr på det allerede skadede hjertet, med en fast bestemmelse på at nå er det nok...

...så står du plutselig bak meg og sier "hei".

Jeg har så lyst til å rømme, slippe alt jeg har i hendene og bare styrte avgårde. Alle fibrene mine i kroppen ber meg om å bare gå og ikke se meg tilbake, og håpe at du da kanskje forstår at denne gangen går det ikke, at du faktisk har nådde en grense sist. 

Men uansett hvor mye kroppen stritter i mot, så snur jeg meg, ser på deg og sier "hei" tilbake i den visshet om at du uansett aldri vil få se den sanne meg igjen. Aldri vite om dette som står her...for jeg vet jeg aldri vil vise meg så sårbar for deg noen gang igjen.

Stikkord:

Ferie-fest, Horten & Larviksbesøk

Hei fininger!

Festligheter er obligatorisk i ferier, syns i allefall jeg.
Derfor inviterte jeg noen venner til festlig kalas, og vi holdt på inn i de tidlige morgentimer. Når vi begynte å merke at det ble så lyst i stua, og ingen mente de hadde satt på noen fler av lysene...

... var ikke det så rart, når sola var på vei til å stå opp...og bryte gjennom skylaget ;)

Søndag ble da igjen nesten forbigått i stillhet med avslapning på sofan og masse film og mer film, med en heftig dårlig samvittighet da været faktisk viste seg å ikke gi oss regn...
Da mandag da opprant med strålende sol og Dorthe i land noen timer, så ble det cafè- besøk på Aker Brygge i solen, som endte opp med en heldagstur ute i solskinnet med en kollega av Dorthe, Camilla.

...som har venner som driver med rockeringer : Mad Moonrise Hoop Dance som underholdt på Egertorget. Her møtte jeg også Bodil som skulle komme med en av de x-antall gavene vi har til denne lille herremannen;

Han ville ikke vente til til termindatoen som var 8 august, og han kom i rakettfart 20. juli ! Så i stedet for å underholde min "gravide" venninne, ble det barselsbesøk.

mammakos <3

pappakos <3

...og var visst like mye kos i armene mine også...lille nydelige "knirken" :-)

Charlotte skravlet om frappè og at hun gleda seg til endelig å kunne drikke dette uten fare for at det kom i retur, så Kjell Arne mente da at vi skulle karre oss ut på cafe dagen etter at jeg kom. Jeg fikk derfor "æren" av å være med når "knirken" var på sin første cafètur!

Stolt storebror og meg måtte jo leke litt vi også, og her fikk jeg faktisk lov å ta ett bilde av nydelige lille goodgutten :-)

...som syns det var kjempekjipt at jeg måtte reise og syns det var aaaaalt for lenge til september, og delte derfor mer enn gjerne ut mer enn en klem for å forsøke å "bestikke" meg. Det gikk desverre dårlig da min lillebror Markus kom og hentet meg for noen ytterligere dager ferie på landet (!).
Helgeroa er virkelig på landet...men det er så deilig å komme "hjem" også, for her er det så stille at man faktisk klarer å slappe av.

vælkømmin te gards....

mamma & pappas nyeste "investering"....og må innrømme at det var en god en!

Som alltid når jeg er på Larviksbesøk må jeg innom for ett cafè-besøk med Line, og tilfeldigvis denne gang falt dette på 2årsdagen til lille jenta Amina, Derfor ble jeg bedt i "familie"-bursdagsfeiring med pølser, kaker og ikke minst; masse gaver!

Lines første helt hjemmelagde bløtkake, som ble en suksess!!!

...og bursdagsbarnet kunne innvilge ti sekunder til å få tatt ett bilde med reserve "tante" meg.

...før kakespising! Tante Ida tulla så mye at vi endelig fikk smula til å smile på ett bilde :-)

Nå er hverdagen tatt meg igjen og rutinen er igjen på plass med vekkerklokke, kaffe i thermoskopp og 20 minutters busstur til jobben, men haar så masse å glede meg til og lover nå å oppdatere underveis :)

-M-

Hjemme men fortsatt ferie :)

Solen tittet frem gjennom skylaget i det jeg skulle møte Geir Johan for middag og film. Varmen kom snikende på og endelig ble det SOMMER igjen i Norge!

og jeg takket værgudene!!!

 

Vi møttes i sentrum og endte opp i Slottsparken for å nyte solstrålene og skravle. Meg fra turen min og han fra sin ferie hjemme og planleggingen av hans Thailand-tur i september. Misunnelig? Neeeeidaaaa....
Før vi lekte turister i egen by på Vår Frelseres Gravlund og fant gravene til mange kjente nordmenn som; 

Edvard Munch

Arnulf Øvreland - som satt sammen med tidsvitnet vårt da jeg var på Hvite Busser tur da jeg var 17...

...og Henrik Ibsen!

og endelig fikk jeg smakt årets første norske jordbær <3

Og siden solen endelig klarte å karre seg ut av kofferten min og varme enda mer, dro jeg en tur på Frogner til Rikke og solte oss på balkongen hennes!

...før Rikke fant frem negledesigneren i seg og la fransk manikyr på meg :)

Lokal junk-food og de aller siste dagene våre...

Sverre falt for junk-fooden han, og vi endte opp med å spise lokal pizza til frokost fra Strikan!

Og slik fant jeg herren etter en kort tur ut for å handle inn væskeforsyninger...

...før det ble en laaaaang dag på stranden. Måtte ta noen flere bilder av stranden, her i solnedgang :)

Før jeg fant ut at Sverre hadde glemt å ta ut kontanter og jeg på jakt etter frimerker, så mens han hadde "hviletiden" sin, dro jeg på jakt og tok liksågodt litt fler bilder :) Her i området der vi bodde.

Deretter gikk turen tilbake til Kadena, litt mer fancy kledd da enn vi var første dagen. Servitørene smilte litt mer nå og vi fikk like god service. Litt synd var det at fisken ikke var like god her som på den andre restauranten, men kjøtt kan de!

...and he went back for the drinks..again...

Sverre dro videre ut og testet ut ninja-tendensene sine da han kom hjem...ble en katastrofe som det ofte gjør når man er på fylla? Er det ikke når du tror du er heeeelt stille, og du er mest bråkete ;)

Jeg takket høyere makter for at jeg fant pretzels...verdens beste kur  mot fyllesyke!

Litt før halv 3 hentet hotellsjåføren oss, og kjørte oss til flyplassen... Passe lei seg etter 10 dager med sol og sommer, lander man på Gardermoen til 12 grader og styrtregn litt før klokken 23. NEDTUR!

Møtte Rikke og Bodil på Jacob All dagen etter iført min nyinnkjøpte sommerjakke, bukse og genser. Mens jentene satt med singlet og en lett genser, satt jeg i tillegg med teppe og under varmelampene... Det var rett og slett en nedtur å komme hjem til fortsettelsen av den "norske" sommeren...

Fest - croatiastyle, frisør, shopping & endelig; drinker...

Dagene kom og dagene gikk der, og Sverre jobbet godt med å få Marina med oss ut en kort tur på onsdagskvelden etter at vi var ferdig med dykkinga og funnet den lokale spritsjappa....
Passe idyllisk ble det å sitte 4 stykker (Sverre, Marina, ei venninne av Marina Tanya og meg), på en benk og drikke alt fra Johnny Walker og Jack Daniels til Havannah Club - selvfølgelig blandet med cola.


Sverre endte etterhvert opp på bakken...

Marina & Tanya

Hallelujah for flaskevann!!!

 

Etter en lettere fyllesyk morning med masse flaskevann, fikk vi endelig surra oss ned på stranda og stekt oss litt til...

Ambulansehelikopteret - dvs det militære helikopteret på vei til landingsplassen....



Vi hadde landingsplassen nemlig rett utenfor. Ikke så sjenerende som man skulle tro :)

Når man virkelig trenger en hårklipp og du ikke skjønner språket, hva gjør du da? Jo du spør Marina, vår nydelige resepsjonist! Hun fikset frisørtime hos sin egen frisør og vips; da var man nyklippet og fin!
Etter frisørtimen og Sverres "avslapningstime" dro vi tilbake til Mediteranium for å denne gangen spise enda mer fisk..og ikke minst drinkene. Sverre fant "endelig" ett sted som serverte drinker, med en bartender som hadde jobbet i utelivsbransjen siden han var 14 og elsket snø... Jeg syns det derimot var rart at han da reiste til Cuba og varmere strøk enn snø... 

Hummuspaté. Vanligvis fikk vi fiskepaté, men de ville prøve ut no nytt den dagen....nom nom nom...


Havabbor med grilla grønnsaker....*savn*

..ny frisyre og nye sko :)

 

...and the boy finally got his drinks....

 

Spadag, dykking og beachkos!

En av tingene vi hadde planer om var Spa (!)...om mulighetene var der selvsagt. Ikke forstpod vi språket og ikke forstod vi skiltene, ingen av oss hadde med oss pc eller iPad heller, og googling med iPhones er ikke akkurat veldig lett...så etter litt utspørring av de nydelige resepsjonistene ved leilighetshotellet vårt, fant vi ett Spa-hotell i nærheten som mer enn gjerne tok oss i mot; Filomena Spa & resort.
Her møtte jeg våre første nordmenn på denne turen når jeg satt å ventet på Sverre ved bassenget. (Mannen er den mest metroseksuelle av mine venner og fant ut at han liksågodt skulle ha 5 behandliger!!! Jeg hadde bare valgt 2....) 

De to familiene fra Bergen hadde ramlet litt tilfeldig over dette hotellet når de fant ut at sommerværet hjemme i Norge ikke hadde forandret seg det spor, så de ble liksågodt i Kroatia en uke til de.  I flg de var også rommene/leilighetene de hadde bra, og anbefalte oss å bo her om vi kom tilbake.Servicen var bra og fantastiske behandlinger som i tillegg er billige i forhold til behandlinger hjemme. Jeg tok en times kroppsmassasje og pedikyr og dette kom på ca 650 norske kroner og jeg var kjempe fornøyd!!!

JEG fikk lakkede tånegler...og følte meg såå fin!!!

Sjåfør til og fra der du befant deg innebefattet i bestillingen, så kl 11.30 ankom en sort 6 seters bil og hentet oss. Farris bad kan desverre gå å legge seg litt der ;)
...men etter ørten behandliger på Sverre og jeg ventende i nesten 4 timer på han, så var jeg mer eller mindre skrubbsulten. 
Vi lærte oss derfor fort at sjåførene ofte har god innsikt i gode restauranter når vi spurte om han kunne anbefale oss ett sted å spise, og han anbefalte oss Restaurant Boban. Dette er  en familierestaurant som har overlevd i 40 år... og om du går her så ta deg gooood tid, men det er såå verdt ventetiden.

Vi fikk fantastisk mat!  

Heftig fornøyd med røykelaksen...og mente det skulle bli en skuffelse å komme hjem til den norske....

Sverre spiste biff denne dagen og ble anbefalt denne rødvinen til maten...og er det noe kroatere kan så er det vin til mat. Denne koster litt mer enn de du fikk på butikken, og denne må du faktisk på ett av de lokale vinmarkedene (dvs lokale liquor-stores) for å få tak i. Litt dyrere enn butikkvinene, men så absolutt verdt de små ekstra kronene.

Vi skulle jo jobbe med brunfargen. Grunn nummer to til at vi valgte nettopp dette stedet...(grunn nummer èn om jeg ikke sa det var mangelen på andre typiske turister....).
Strendene i Split er kanskje ikke som de vi er vant med hjemme, eller langs Spanskekysten osv...sandstrand må du lete litt etter og ikke alltid det er i nærheten.
Landa tilslutt på denne her, med litt typ singelstrørrelse på steinene, men absolutt ikke vondt å ligge på. Denne lå ikke langt fra der vi bodde, det er nemlig varmt å gå i godt over 40 varmegrader i solen over lenger tid, og vi ble på denne litt fordi man bare generelt ikke gidder å gå alt for langt...

Bading måtte til mer enn en gang i timen, men for ett vann....*savn*

 Utover i uken ble jo vi som nordmenn flest...rastløse, men søte nydelige resepsjonisten Marina, som vi ble kjent med, hjalp pss med å finne på noe; hun sendte oss på dykketur! Sverre har dykkelappen, mens jeg ikke hadde det...men ikke noe problem her. Du får full opplæring og instruktøren er ALLTID med deg og følger med på utstyret og deg.
Værre for meg var det å lære å puste under vann, når du er vant med å holde pusten, ikke minst det å puste med ett munnstykke. 

Fønni-faces før vi var klare til å få på oss resten av utstyret :-)

...og til de som aldri har hatt på seg en våtdrakt; den viser absolutt alt, så ingen vits å prøve å gjemme noe som helst...

...å spise lunsj under levende kiwiplanter er passe idyllisk :-)

Måtte ta bilde av litt av Split da vi ble hentet av vår faste sjåfør på hotellet, på vei inn til byen...

 

Sverre er ikke skeptisk til mat, ei ikke til junk-food, så han fikk Marina til å bestille litt ekte Kroatisk take-away-junk....og om det er junk-food der, lurer jeg på hva som er junk her...for det han fikk var mer eller mindre det vi ville fått på en cafè her i byen (bare mye mye bedre!!!!).

Mannen trenger fôring, før vi skulle lete etter det lokale vinmarkedet...

...og vi fant først "turist-stranda"...stappfull og folk tett i tett i tett... *grøss*

...og vi fant det vi...dette kom på hele...oh; 200 kr!!!

Vi klarte også å bruke opp Declare-solkremen( den i midten) allerede første helgen vi var der...så vi måtte ut på den lokale "Vita- butikken" - DM - for å kjøpe mer, og jeg tror vi fikk med oss nok... ;)

Stikkord:

Kroatia -Split 2012

Hei fininger!
Endelig ble det sommerferie på meg også, men den startet ganske stressende. Sverre fant nemlig ut at han skulle ut dagen før og klarer derfor å forsove seg til avtalen vår om å møtes klokka 04 på Oslo S. Heia NSB som skal fikse alt i fellesferien, så buss for tog er morsomt. NOT!!!!!
Men jeg kom meg hvertfall på rett flytog tilslutt...

Dagdrømming om sol og varme ble en realitet da man så ut av vinduet og så vannet som rant i strie strømmer på vinduet.

...og veldig hæppi meg (merk: sur) satt og ventet på reisebuddyen min med en skinny-vanilla-latte fra selvfølgelig Starbucks!!!!

Vi ankommer Split-flyplass til 32 grader og overskyet, men klagde ikke. Varmeveggen som møtte oss fikk mer enn meg til å smile og juble stille innvendig!!!
Taxi var like vanskelig å finne som uten for JFK, og 40 min senere stod vi utenfor Adriatic Queen Villa- apartments og fikk nøklene til det mest roooosa rommet ever!

Did someone say pink?!?

Sverre fant "ekstrasengen" ganske fort og fant ut at den var mer behagelig som en seng enn en stol....

Etter litt utpakking av mine ting, som vil si å "kaste" klærne inn i skapet...dro vi på en av de veldig lokale restaurantene i området i beste turiststil; shorts og singlet på meg og Sverre i shorts og t-skjorte.
Ikke skjønte vi hva slags sted vi var på før vi så flere kunder komme inn...litt mer stæsja enn vi var...Vi hadde havna på stedets beste restaurant...

Dette ble røykeplassen min gangske kjapt. Ja, jeg røyker...men jeg HATER røyklukt i alle klær...derfor tvang jeg vel mer eller mindre Sverre til å røyke ute også...

Dag 2 dro vi på Villa Misto, som også var en restaurant som lå nesten rett ned i gata. Hadde fått masse tips på forhånd om å prøve den lokale sjømaten, og jeg angrer absolutt ikke... Grilla schampi som er marinert i hvitløk og lokal olivenolje var himmelsk.
Drakk også en lokal kroatisk hvitvin til maten, som jeg å Sverre skulle dele...to glass senere på han fikk jeg resten, mens han gikk over til Jack&coke. 

Dagen der på finner jeg ut at den lokale myggen har lagt sin elsk på meg og telte i alt 18 stikk tilsammen på begge ben.... Eurax kan gå å legge seg Xylocain er det nye klø-stoppe-middelet mitt!

Obligatoriske mongisbilder måtte til..her på vei ut for å finne nok en middags-restaurant....

...og etterpå jack&cola...Split er ikke kjent for drinkene sine....

Stikkord:

Pearl Jam - Spektrum arena 2012

Hei fininger!!

Dagen i dag gikk så fort den...!
Det var tidlig opp å se at stort sett hele bygget der jeg jobber var mørkt da alle selgerne våre har tatt ferie i 4 uker. Jeg skal nemlig bli på jobb frem til ut onsdag...
Uansett så var denne dagen noe jeg har gledet meg til i snart 6 måneder, hvorfor..?  Pearl Jam skulle endelig spille konsert i Norge på 12 år og undertegnede hadde fått skaffet seg billett etter iherdig refershing av nettsiden til billettservice i desember...! (skal sies at jeg hadde helt glemt at de ble lagt ut den dagen..så kl. 09.04 kom jeg på det,billettene ble sluppet kl 09...så litt panikk)

 

 

De obligatoriske ølene før konsertene ble inntatt på Mono med kjente fra Tønsberg. Daniel til venstre og Tore til høyre.

 

 

Eldar og jeg dro ut å spiste på Hells Kitchen før vi møtte Tore og Daniel på Mono for de obligatoriske ølene. Daniel kom fra Roskilde samme dag og holdt vel mer eller mindre festen gående derifra...i følge han selv så kunne han absolutt ikke gå glipp av denne konserten!

...Og for en konsert det ble!!!
Stemninga stod i taket fra de gikk på scenen.





Jeg har aldri opplevd at alle som en synger med fra bandet begynner med første konsert, og stemningen i Spektrum var fantastisk!
I det litt vel i overkant lange og rolige partiet i konserten, må jeg innrømme at jeg kjente mer på at ryggen og knærne protesterte mot å stå mye lenger, enn å fullt og helt konsentrere meg om musikken.., men de klarte å få meg til tilbake i fokus og holde på den den resterende timen de spilte.


Bena og ryggen var helt og fullstendig ødelagt da lysene endelig gikk på og alle vendte nesa ut av lokalet, så endte opp med å gå av meg stivheten hjem til meg selv.
Var det verdt det....ooooohyeah!!!! Skal jeg se de på nytt? Så absolutt om muligheten da er der!

Burde dere ha skaffet dere billett...jepp..! Men neste gang dere...neste gang bør dere få det med dere!!

-M-

 

Stikkord:
Les mer i arkivet » Mai 2014 » April 2014 » Mars 2014
Nemi

Nemi

29, Oslo

Jeg blitt 29 år og bor i Oslo på 6 året. Jeg er ei jente som tenker alt for mye innimellom, noe som sikkert kommer til uttrykk her... Jeg elsker å observere menneskene rundt meg, og brenner for mye :) Lever etter mottoet til en kompis som stemmer litt for godt: "if you turn too often to your past, the future will stab you in the back..." Noe du lurer på: megselv84@hotmail.com

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits